Projects start from a feeling of necessity. A need to understand. To protest. Create attention. Share. Contribute to change. I often collaborate. With other artists, writers, philosophers, dancers, groups of people. Using workshops as a tool to explore and create work together. The process of making is key focus. Projects grow, intertwine, develop into new. I like to think of them as “verbs”, something active and alive, even if they are in a “slow going” or “a sleeping” stage.

Det personlige som utgangspunkt

Silke er et substantiv. Alle substantiver er svært ensomme. De er lik krystaller som lukker seg om hver sin lille del av vår kjennskap til verden. Men betrakt dem nøye. Si ordet silke og det forsvinner med lyden, men dine sansninger, din erindring og viten kaster et ekko tilbake. Skriv det på et stykke papir og det blir stående urørlig, men dine tanker og følelser er allerede på vei til fjerne kroker av verden …

I en meter silke finnes det uendelige verdensrom …

— Fra Inger Christensen, Hemmelighets-tilstanden, Essay

Instagram: liselinnert